Min vei ut av depresjon

I mens jeg var i et (destruktivt) forhold tidligere i r, ble jeg deprimert. Jeg ble til denne personen med lite energi og sosial angst, som bare satt hjemme. Ikke hadde jeg jobb, noen hobbyer eller en skole g til. I tillegg hadde jeg jo ftt dette nye synet p verden. Det ble for mye p en gang. Jeg flte meg mislykket som kjreste, venninne, datter og person. Ingenting gikk etter planen, og alt virket hplst og meningslst. Ikke hadde jeg noen prate med heller. (Har aldri likt dele problemene mine med folk, fordi det fr meg til fle meg som en byrde.) Gikk jo ikke akkurat an prate med eksen heller, pga vr drlige kommunikasjonsevner. Nr jeg ikke trodde at jeg kunne komme noe lavere, kom bruddet til meg og eksen. Da eksploderte det for meg. Alt var bare mrkt og trist. Jeg hadde fysisk vondt i kroppen i flere uker. Det kjentes ut som noen hadde revet ut hjertet mitt, at lungene mine hadde kollapset, at jeg hadde ftt et hardt slag i magen og at sjela mi ikke orket mer. Kjrlighetssorg var det siste jeg trengte n. Jeg kunne likegodt bare tatt mitt eget liv, fordi det hadde vrt mindre smertefullt, enn leve inni hodet mitt.

Heldigvis gikk jeg aldri s langt. Jeg prvde konstant roe meg selv ned, og tenke logisk. Hadde jeg sett meg selv fra utsiden, hadde jeg sett at jeg sagt trygt hjemme i sofaen med familien min, og at ingen fare var i nrheten. Men inni hodet mitt var alt bare et kaos. Tankene mine (egoet) styrte alts flelsene mine, og overtalte meg til synes synd p meg selv og tro at livet ikke var verdt leve lenger. Dette klarte jeg snu, helt p egenhnd. Jeg s p videoer p youtube og leste flere artikler som handler om depresjon, 'the dark night of the soul', positiv tenkning osv. Jeg lrte blant annet at jeg m 'surrender to the dark side'. Jeg m godta BDE de lyse og mrke sidene ved meg selv. Jeg m slutte prve kjempe imot/kontrollere de mrke tankene og vonde flelsene, og heller bare sette meg ned og faktisk kjenne p dem. Observere dem. Uten noen form for dmming. Og da til slutt sette dem fri. S hver dag i ca. 20 minutter, satt jeg med ned i senga (eller hvor enn jeg var alene og flte meg komfortabel) og gjorde akkurat dette. Til slutt var de vekk. I hvert fall nesten. Er sykt stolt av meg selv som tok ansvar og sluttet spille 'offer', nr jeg var s langt nede som jeg var.

Det er alts sant det de sier, det er kun DU som kan bestemme hvordan du har det!

Bilderesultat for depression jim carrey

Men hva betyr det egentlig vre deprimert? Mange forbinder nemlig spirituell oppvkning med depresjon. Som Jim Carrey beskriver veldig enkelt; "Depression is your avatar telling you it's tired of being the character you're trying to play." Jeg tror at jeg 'vknet opp' og ble deprimert i mens jeg var i et forhold, nettopp var p grunn av dette. At avataren min prvde fortelle meg at den var lei av vre den karakteren jeg prvde  spille. Jeg trodde jo at min karakter var ment til vre i det forholdet. Men avataren min skjnte at det var feil, og ga meg tydelige tegn og advarsler. En depresjon. Dette tok meg lang tid innse. Derfor: en lang depresjon. Den varte alts helt frem til 1 mned etter at vi gjorde det slutt. Som vil si at vi gjorde det riktige valget med g fra hverandre. Selv om jeg fikk en kjrlighetssorg uten like. Jeg elsket han jo tross alt kjempehyt. Det hadde vrt rart hvis jeg ikke fikk det.

Har du noen gang vrt deprimert?

Spirituell oppvkning 2018

I starten av ret inns jeg at jeg var i gang med min spirituelle oppvkning. Det var bde skummelt og spennende p en gang. Men hva er det egentlig, og hvordan inns jeg dette?

Kort forklart; en spirituell oppvkning refererer til et skifte i bevisstheten, som omkonfigurerer mten du opplever alt p.

Eksempler p at du holder p eller allerede har vknet opp:
Du "vkner" opp fra virkeligheten, og innser at mye av det du trodde p fr bare er en lgn. Du skjnner f.eks at verden blir styrt av makt-og pengesyke mennesker (eliten) som nsker  holde oss "sovende" slik at de i 'sluttspillet' klarer kontrollere oss fullstendig. At vi ikke har kommet til jorda kun for g p skole, ha en kjedelig jobb, betale skatt og s d. At vi bare er en bitteliten del av et uendelig univers, og at ingenting faktisk betyr noen ting siden alt bare er en illusjon. OG at nyheter og media bare er propaganda. Du innser endelig at DU er sjefen i ditt eget liv; du bestemmer om du vil vre et offer og synes synd p deg selv, eller ta ansvar for dine handlinger og g til verks for bli en bedre versjon av deg selv, og leve det livet du innerst inne alltid har hatt lyst ti l leve. Du tar vare p deg selv ved spise sunt, trene og omringe deg med folk som lager god energi, og kvitter deg med folk som ikke gjr det. Du lar ikke tankene kontrollere flelsene dine lenger. Du aksepterer alle dine mrke og lyse sider, og stoler p at universet frer deg dit du skal til riktig tid. Ett av dine hyeste nsker er ikke lenger ha rd til kunne kjpe ditt og datt, men i stedet vre genuint glad og ha indre ro. Du har lrt deg lytte til intuisjonen din, og handler etter den. Du er sann mot deg selv og andre. Du har et pent sinn. Du elsker deg selv, og nsker spre denne kjrligheten videre. 

Det kan ta lang tid fr man har "vknet helt", og prosessen kan fles veldig ensom og mrk til tider. Men det er s sykt verdt alt sammen. Jeg er veldig takknemlig for at jeg er "vken", selv om det kan vre slitsomt av og til med tanke p at ingen av mine nrmeste har gtt gjennom det samme. Som betyr at jeg ikke kan prate med noen om det som virkelig forstr meg. Jeg kan heller ikke presse p dem en oppvkning, det m skje naturlig. Og det aksepterer jeg fullstendig. Det er en tid for alt.

Som sagt kan det hele virke ganske skremmende, med tanke p at dette nye synet p verden mest sannsynlig aldri forsvinner. Det kan vre lurt  minne seg selv p at ingenting rundt deg faktisk har forandret seg, kun mten du ser ting p. Det mtte i hvert fall jeg et par ganger, nr jeg trengte roe meg ned. Noen gr faktisk tilbake til "sove" igjen, men det tror jeg er veldig f, og heller ikke noe man bare kan velge. Det er ikke noe jeg nsker heller, selv om jeg fikk muligheten. Jeg elsker dette "nye" livet hvor jeg er sjefen! 

Jeg inns at jeg var i oppvkningsprosessen av mange ulike grunner. Frst merket jeg bare at noe var annerledes. Mange av de aktivitetene jeg pleide synes var kjempegy, var plutselig ikke s spennende lenger. Som f.eks dra p fest hver helg. Jeg s ikke helt meningen bak det lenger. Hvorfor higer jeg liksom etter drikke meg full med de samme folkene, vkne opp fyllesyk og huske lite av hele greia, for s gjenta dette uke etter uke? Kanskje for unnslippe virkeligheten. Uansett. Det fltes ut som en evig loop. Skal alkohol virkelig vre kilden til at jeg har det gy i helgene? Ikke n lenger. En annen ting jeg merket, var at jeg flte meg skyldig fordi det plutselig var ukomfortabelt  vre med enkelte folk (familiemedlemmer og venner faktisk), som ogs tmte meg utrolig fort for energi. Det har jeg lrt at er fordi min vibrasjon har blitt noe hyere enn dems, og da 'viber' vi naturligvis ikke like bra lenger. Det var ogs en periode hvor jeg vknet opp flere ganger hver natt, drmte helt syke drmmer, og uansett hvor lenge jeg sov vknet jeg alltid opp trtt og sliten. Dette fanget virkelig oppmerksomheten min, s jeg skte rundt p google etter en logisk forklaring. Og det fikk jeg! Vet ikke helt hvordan, men jeg endte i hvert fall opp p en nettside som ramset opp flere symptomer p en spirituell oppvkning. Og etterhvert som jeg bladde nedover siden, kjente jeg p en lettelse s stor at jeg faktisk felte et par trer. Og smilte bredt. Jeg kjente meg s sykt igjen i alt som sto der, og fikk endelig svar p alle de uforklarlige hendelsene. Jeg flte meg plutselig ikke s unormal lenger. DET var en utrolig deilig flelse!

Veien derfra, og til hit jeg er i dag, har jo dessverre ikke alltid vrt en dans p roser. Men det skal den ikke vre heller. Den skal vre litt tff og kronglete. Jeg har faktisk vrt deprimert kjempelenge, og senest i september var jeg s langt nede at jeg lurte meg selv til tro at jeg ikke hadde lyst til leve lenger. Det var en god blanding av ha gtt hjemme uten jobb i nesten ett r, bekymringer for fremtiden, et usunt forhold som akkurat hadde tatt slutt og 'awakening depression'. Jeg tror at bruddet utlste en awakening-depression, og ingenting ga virkelig ikke mening for meg lenger p den tiden. Jeg har det heldigvis mye bedre n, og synes nesten det er litt rart se tilbake p at dette kun er 2-3 mneder siden. Skal g dypere inn p dette i et annet innlegg...

S hvorfor er jeg s glad for at jeg har vknet opp, hvis det fikk meg til bli s deprimert? Fordi hvis jeg ikke hadde vknet opp, hadde jeg fortsatt vrt en av mange 'sauer' der ute som bare flger flokken uten se seg rundt og stille seg kritisk til ting. Jeg hadde mest sannsynlig fortsatt leve det samme ret om og om igjen, til jeg dde, uten engang merke at livet mitt hadde gtt p repeat. Jeg hadde godtatt leve et middelmdig liv, med en middelmdig jobb og en middelmdig kjreste fordi jeg hadde trivdes altfor godt i komfortsonen. Jeg hadde fortsatt sammenlignet meg selv med andre og hatet p meg selv. Jeg hadde fortsatt vrt et lazy-ass kvinnemenneske med veldig lite/ingen selvdisiplin og viljestyrke. And so on. (Dette beskriver ikke generelt folk som ikke har vknet opp, men antagelig hvordan MITT liv hadde sett ut hvis jeg ikke hadde gjort det.)

Jeg har lrt mer om meg selv i r enn jeg har gjort tilsammen p alle mine 20 r. Samt mange andre spennende ting. Jeg lrer stadig noe nytt, og synes at det er kjempegy. Jeg digger utvide kunnskaps-spekteret mitt, og merker virkelig at jeg holder p bli en 'bedre' utgave av meg selv. 

2018: Thank you for the lessons. 2019: I'm ready!

Jeg fikk kanskje meg selv inn i depresjonen, men jammen med fikk jeg meg selv ut av den ogs. Det ved hjelp av ulike verktyer, som snudde tankemnsteret mitt. Tankemnsteret er virkelig nkkelen til alt. Tenker du positivt, skjer det positive ting. Fokuserer du p lsninger, fr du flere muligheter. Meditasjon har ogs hjulpet meg mye. Jeg prver meditere minst 20 minutter hver dag. 

Selv om jeg har "vknet opp", betyr ikke det at jeg tror at jeg er bedre enn de som ikke har det. Eller noen andre, for den slags skyld. Bare s det er sagt! Jeg prver heller ikke presse folk til noe som helst. Alt jeg vil er dele min kunnskap, hjelpe andre som har vrt eller er i min situasjon, og kanskje til og med bli kjent med noen som forstr meg. Jeg finner nemlig veldig f norske nettsider som omhandler dette temaet. 

Legg gjerne igjen en kommentar hvis det er noe dere lurer p eller ikke forstr. Ble et ganske langt og rotete innlegg, men snn blir det nr jeg bare vil fortelle alt p en gang. 

mitt "frste" blogginnlegg

Jeg kjenner at jeg trenger et sted skrive ned alt jeg tenker p og bryr meg om, og noen dele med. S hvorfor ikke bare starte en blogg? Jo, det var en god ide, Caroline! Opp igjennom rene har jeg sikkert hatt 10 blogger til sammen, som jeg heldigvis endte opp med slette. Denne gangen skal jeg ikke det.

Her er noen stikkord som kort beskriver hvem jeg er og hva som interesserer meg: bygdejente, 20 r, singel, eventyrlysten, ambivert, selvironisk, foto/video, redigering, sminke, klr, mindfulness, universet, reising, dyr, skrive, lese, lre, piano, trening, yoga, konspirasjonsteorier, selvutvikling, meditasjon, musikk, naturen, interir, gaming.

Dette er naturligvis ogs noen av tingene jeg kommer til skrive om i fremtiden. Etterhvert nsker jeg  begynne med Youtube, for snakke om viktige temaer, svare p sprsml, vlogge osv. Hvis jeg tr. Det er litt skummelt utlevere seg p den mten, velvitende om at kanskje kollegaen min eller hun som jobber i kassa p Kiwi sitter ser p. S vi fr se, selv om det alltid har vrt en liten drm. Jeg elsker jo vre kreativ, skape ting, og redigere videoer og bilder. 

I begynnelsen vil jeg egentlig forbli s "anonym" som mulig, selv om jeg har sagt bde navnet og alderen min. Jeg kommer ikke til poste for personlige innlegg eller bilder av meg selv, fordi jeg orker ikke at dette skal bli en snakkis med det frste. Derfor holder jeg det hemmelig for alle jeg kjenner, s lenge det gr. 

Det er rart det der, at det er lettere dele ting med tilfeldige mennesker jeg aldri har mtt fr, enn med mine nrmeste. Det blir liksom bare s rart. De fr kanskje 'sett' en side av meg her, som de ikke ser ellers, som gjr at jeg fler meg veldig 'naken' og liten. 

Ogs m vi jo ikke glemme at jeg bor i Norge; landet hvor Jante-loven stiller sterkt, og det skille seg ut i mengden ikke er en bra ting. Jeg kommer jo fra en liten bygd, hvor snn cirka ingen driver med blogg, s hvis denne bloggen blir oppdaget kommer folk garantert til snakke. Og da sikkert mest negativt. Men hvis jeg alltid skal bry meg om hva alle andre mener hele tiden, har jeg ikke tid til stort annet. For alt jeg vet har jeg ftt tildelt ETT liv, og det skal jeg bruke s godt jeg kan, ved drive med ting jeg elsker og som gjr meg glad. Det skal ingen ta fra meg. S dm meg s mye 'dere' vil, men s lenge jeg har det bra med meg selv, har det null betydning. Og vet dere hva annet folk gjr, som har det bra med seg selv? De bruker tiden p bedre ting enn dmme og snakke dritt om andre. Ei litta moralpreken right there. Haha.

Skal forresten selvflgelig fikse p designet s fort jeg kan, s det blir litt mer fristende komme innom her. Det var vel alt, takk for n!

(Flg meg gjerne p WeHeartIt, Pinterest, VSCO eller Instagram hvis dere fler for det)